Alt om hestepass, id-merking og registrering – forklart steg for steg. Hva passet er, hvorfor alle hester må ha ett, hvordan du registrerer hesten og hva som gjelder ved eierskifte.
Få ting skaper like mye forvirring som reglene rundt hestepass – mye fordi tre ulike ting blandes sammen: selve passet, id-merkingen med chip og registreringen på et anlegg. Her rydder vi opp i klartekst, slik at du vet nøyaktig hva som kreves, hvordan du registrerer hesten din og hva du skal gjøre ved et eierskifte.
Det første steget er å holde tre begreper fra hverandre som ofte forveksles. Passet er hestens identitetspapir, chipen er den fysiske id-merkingen i hesten, og eierbeviset er et separat papir som viser hvem som eier hesten.
Innen EU må alle hester ha et hestepass, uansett rase, alder eller om de noen gang skal konkurrere. Grunnen er at hester i lovens forstand regnes som matproduserende dyr, og passet gjør det mulig å spore legemiddelbehandlinger og hindre at ulovlige stoffer når næringskjeden. I Sverige utstedes passet av avlsorganisasjoner og registerførende foreninger på oppdrag fra Jordbruksverket.
I tillegg til passet skal du som holder hest sørge for at stedet der hesten står er registrert som anlegg hos Jordbruksverket, og at hesten registreres der. Dette er en egen sak, skilt fra passet – og det er her mange trår feil.
Ved kjøp og salg er den viktigste regelen enkel: passet skal følge med hesten til den nye eieren – det skal ikke sendes inn. Eierskiftet meldes i stedet til organisasjonen som har utstedt passet eller tilleggsregistrert hesten.
Hvis passet forsvinner eller ødelegges, skal du søke om et nytt hos organisasjonen som utstedte det. Avhengig av hvordan hesten kan identifiseres får den enten et duplikatpass (en eksakt kopi) eller et erstatningspass, der det fremgår at det ikke er originaldokumentet.
Når hesten avlives eller dør, skal passet sendes inn til den utstedende organisasjonen for makulering, senest 30 dager etter at hesten døde. Da avregistreres hesten i databasen slik at passet ikke kan gjenbrukes.
Ja. Innen EU må alle hester ha et hestepass, uansett rase, alder eller om de skal konkurrere. Hester regnes i lovens forstand som matproduserende dyr, og passet trengs for å kunne spore legemiddelbehandlinger. I Sverige skal hester siden 2021 dessuten være id-merket med en godkjent mikrochip.
Nei, passet skal normalt følge med hesten til den nye eieren og ikke sendes inn. Eierskiftet melder du i stedet til organisasjonen som utstedte passet, med eierbeviset og en kopi av kjøpekontrakten. Et nytt eierbevis utstedes deretter til kjøperen.
Hestepasset er hestens identitetspapir som følger den hele livet. Eierbeviset er et separat dokument som viser hvem som eier hesten. Passet i seg selv beviser altså ikke eierskapet – det gjør eierbeviset sammen med kjøpekontrakten.
Ja. Du som holder hest skal registrere stedet som et anlegg hos Jordbruksverket og registrere hesten der hvis den skal stå på stedet i minst 30 dager. Alle hester som er i Sverige lenger enn 90 dager skal dessuten finnes i den sentrale hestedatabasen.
Send inn passet til organisasjonen som utstedte det for makulering, senest 30 dager etter at hesten døde. Da avregistreres hesten og passet kan ikke gjenbrukes. Mister du passet, kan du søke om et duplikat- eller erstatningspass.