Andelen eldre hester i hestenæringen øker jevnt.
Andelen eldre hester i hestenæringen øker jevnt. En amerikansk studie viste at andelen geriatriske hester blant kliniske innleggelser økte fra 2,2 prosent i 1989 til 12,5 prosent i 1999 – nesten en seksdobling på ti år. Forskere definerer i dag en hest som «aldrende» ved 15 års alder og som «svært gammel» ved 30 år eller eldre.
Det speiler en bredere trend: hester holdes i stadig større grad som livslange følgesvenner snarere enn rene bruks- eller konkurransedyr, delvis takket være den sterke relasjonen som utvikles mellom hest og eier over lang tids eierskap.
En amerikansk spørreundersøkelse blant virksomheter innen hesteassistert terapi fant at uhelse i bevegelsesapparatet, atferdsproblemer og andre helseproblemer var de vanligste årsakene til at hester ble pensjonert. Studien noterte også at forskning rundt nøyaktig hvilke helseproblemer som ligger bak pensjonering kunne bidra til forebyggende strategier som forlenger hesters aktive liv.
En annen studie av pensjoneringsmønstre fant at majoriteten av hestene, 61 prosent, ble pensjonert mellom 15 og 24 års alder, mens resten fordelte seg mellom tidligere og senere pensjonering.
Et tilbakevendende budskap fra eksperter er at generalisering er en av de vanligste feilene ved omsorg for eldre hester, fordi hver hest eldes ulikt, både fysisk og mentalt. Vektendring er et tydelig eksempel: mange eldre hester går ned i vekt selv uten økt mosjon, mens andre i stedet lett går opp i vekt fordi de ikke lenger forbruker like mye energi som under aktiv tjeneste. Både under- og overvekt medfører helserisiko for den eldre hesten.
Flere veterinærer understreker at en trygg og god alderdom for hest i praksis krever særlig, tilpasset skjøtsel snarere enn bare å la hesten «gå i pensjon» uten endret rutine – de trenger mer omsorg og oppmerksomhet rettet spesifikt mot deres velferd.
Et område som ofte glemmes er den eldre hestens behov for mental stimulans. Eksperter sammenligner det med kryssord for eldre mennesker – hjernen trenger å fortsette å brukes. Forskere kaller dette «miljøberikelse»: objekter og aktiviteter som stimulerer sinnet, der behovet varierer avhengig av hvor mye stimulans hesten allerede har tilgang til i sitt miljø, og der omgang i flokk ofte i seg selv gir betydelig stimulans.
Et voksende forskningsfelt forsøker å utvikle verktøy for å objektivt vurdere livskvalitet hos kronisk syke og eldre hester, særlig foran vanskelige beslutninger som avliving. En systematisk gjennomgang av eksisterende velferdsvurderingsverktøy konstaterte at det mangler et dedikert verktøy for å måle livskvalitet hos kronisk syke eller aldrende hester ut fra hestens egen opplevelse, selv om flere verktøy finnes for å vurdere velferd i andre sammenhenger. Det er et tydelig tegn på at feltet fortsatt er under utvikling.
Praktiske anbefalinger for pensjonerte og eldre hester inkluderer romslige, godt ventilerte ly med sklisikkert underlag for å redusere fallrisiko, mykere strø for hester som ligger mer, samt automatiske vannanordninger som sikrer jevn tilgang til friskt vann. Samtidig understrekes at noe bevegelse fortsatt er avgjørende for helsen, selv om intensiv trening ikke lenger er aktuell.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Forskning definerer ofte 15 år som starten på aldring og 30+ som svært gammel – men hvert individ er unikt.
Tvert imot – de trenger ofte mer individtilpasset skjøtsel: vekt, hold, hovpleie, mental stimulans og tilpasset miljø.
Det mangler et perfekt verktøy, men atferdsendringer, vekt, bevegelse og smertetegn bør følges systematisk over tid.