I takt med at hesters rolle er forskjøvet fra arbeidsdyr til fritids- og selskapsdyr har overvekt blitt et av de vanligste helseproblemene i den…
I takt med at hesters rolle er forskjøvet fra arbeidsdyr til fritids- og selskapsdyr har overvekt blitt et av de vanligste helseproblemene i den domestiserte hestepopulasjonen. En sammenstilling av forskningsstatusen viser at forekomsten av overvekt anslås å ligge mellom 19 og 40 prosent i domestiserte populasjoner, mens en europeisk konsensusrapport angir et lignende bilde: forekomsten av overvekt i ulike hestepopulasjoner varierer mellom 21 og 45 prosent i Storbritannia, med lavere tall i enkelte andre land, for eksempel 10 prosent hos voksne islandske hester i Danmark.
Equint metabolsk syndrom (EMS) beskriver et knippe kliniske avvik. Forskningen definerer det som insulinresistens, generell fedme og/eller økt fettlagring på spesifikke steder på kroppen, assosiert med forhøyet risiko for forfangenhet. Kjerneproblemet er det forskere kaller insulindysregulering: basal eller postprandial hyperinsulinemi og vevsinsulinresistens, som i sin tur øker risikoen for den alvorligste konsekvensen – forfangenhet.
Sammenhengen mellom insulinnivåer og forfangenhet er godt belagt eksperimentelt. Forskning har vist at vedvarende hyperinsulinemi eksperimentelt induserer forfangenhet hos friske ponniene og hester, noe som etablerer en årsakssammenheng.
Forfangenhet er en av de alvorligste og mest smertefulle tilstandene en hest kan rammes av. Forskningen viser at mer enn 90 prosent av hester som søker behandling for forfangenhet som primært klinisk symptom har utviklet tilstanden som en konsekvens av endokrin sykdom, oftest equint metabolsk syndrom.
Hvem rammes? En viktig nyansering er at overvekt ikke er en forutsetning: forskning konstaterer at selv om overvekt er et vanlig funn, kan EMS forekomme hos magre dyr, og ikke alle overvektige hester rammes – noe som gjør objektiv diagnostisk testing nødvendig snarere enn å bare stole på holdvurdering.
Enkelte raser er særlig følsomme. Forskning peker ut at visse avlede raser som shetlandsponnier, esler og miniatyrhester ofte mosjoneres mindre enn mange andre raser som en del av standardskjøtselen, noe som kan bidra til forhøyet risiko. Samme forskning noterer at hester med EMS ofte beskrives som «lettfødde» eller «gode husholdere», og at genene bak denne fenotypen sannsynligvis var fordelaktige for overlevelse i vilt tilstand under perioder med sult ved å forbedre fôrutnyttelsen – en evolusjonær bakgrunn som nå blir en velferdsrisiko i et fôrikt miljø.
Behandlingen bygger i første rekke på livsstilsendring snarere enn legemidler. Forskning understreker at håndteringen sentreres rundt streng begrensning av raskt fordøyelige karbohydrater i fôret, kontrollert grovfôrinntak og eliminering eller nøye håndtering av beite, samt at regelmessig mosjon forbedrer insulinfølsomheten men må tilpasses hestens forfangenhetsstatus, og at egnet hovpleie er avgjørende med tanke på den høye forekomsten av kronisk og tilbakevendende forfangenhet.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Et knippe av insulinresistens, fedme og økt risiko for forfangenhet – kjernen er insulindysregulering.
Nei – EMS kan forekomme hos magre individer, og ikke alle overvektige hester rammes. Objektiv diagnostikk trengs.
I hovedsak gjennom kost (begrensede raske karbohydrater), kontrollert grovfôr, tilpasset beite og regelmessig bevegelse samt hovpleie.