Mens atferd kan være vanskelig å tolke, gir hestens kropp ofte tydeligere svar.
Mens atferd kan være vanskelig å tolke, gir hestens kropp ofte tydeligere svar. Fôr, miljø og fysisk helse er dessuten det området innen hestevelferd der kvantifiserbar forskning finnes i størst omfang.
Hesten er evolusjonært tilpasset til å beite store deler av døgnet på fiberrikt gress – villlevende hester tilbringer rundt 60 prosent av tiden med å ete, sammenlignet med konkurransehester i enkeltbokser som bare bruker rundt 15 prosent av tiden på eting, til tross for at den totale etetiden ofte er komprimert til 4–5 timer i stedet for å spre seg over døgnet. Den moderne hesteholdningen, med begrenset beitetid og kraftfôrbaserte dietter, skaper dermed en grunnleggende konflikt med hestens biologi.
Forskningen viser gjennomgående høye tall. Studier av konkurransehester i aktiv trening har vist en forekomst av magesår fra 80 til 90 prosent hos fullblod innen galoppsport og 60 prosent hos showhester. Også i populasjoner med bedre fôrhåndtering består problemet: en studie av islandshester fant en forekomst av gastroskopisk signifikante magesår (grad ≥2/4) på rundt 27 prosent, til tross for at hestene ble holdt på anlegg med lavt stivelse- og sukkerinnhold i fôret.
Sammenhengen med fôrhåndtering er veldokumentert. En studie ved et ridesportanlegg fant at regelmessig tilgang til konservert grovfôr tre eller flere ganger per dag kraftig forbedret sannsynligheten for redusert forekomst av magesår i den ikke-kjertelbærende mageslimhinnen, mens forskerne samtidig noterte at bare beitetilgang uten kompletterende fôr ikke automatisk gir lav forekomst av magesår – regelmessig tilgang til grovfôr viste seg å være den viktigere faktoren.
Magesår i den kjertelbærende delen av magen (EGGD) er minst like vanlig, men mindre forstått: forskning viser at forekomsten av denne typen magesår varierer mellom rundt 15 og over 60 prosent, med 50–60 prosent rapportert hos både fritids- og konkurransehester, uten tydelig kobling til de risikofaktorene som ellers forbindes med magesår i den ikke-kjertelbærende delen.
Kolikk er fortsatt et av de alvorligste helseproblemene. Forskning har identifisert flere samvirkende risikofaktorer: parasittbelastning, visse fôrtyper, nylig gjennomførte fôrbytter, boksstalling, mangel på tilgang til beite og vann, økt treningsmengde og transport er alle identifisert som risikofaktorer for kolikk. Krybbebitende hester har dessuten forhøyet risiko: forskning viser at krybbebiting/luftsnapping er identifisert som en risikofaktor for spesifikke typer kolikk, inkludert enkel kolonobstruksjon og distensjonskolikk samt brokk gjennom hulrommet ved milten (epiploic foramen entrapment).
Kroniske hovproblemer hører til de vanligste årsakene til nedsatt bevegelighet hos hest, men fordi hesten sjelden viser tydelig halt før problemet er langt fremskredet, kreves regelmessig, proaktiv hovpleie snarere enn reaktiv behandling.
En tilbakevendende konklusjon innen veterinærforskningen er at smerte hos hest lenge har vært underdiagnostisert, delvis på grunn av artens evne til å skjule ubehag – noe som førte til utviklingen av standardiserte smerteskalaer som Horse Grimace Scale (se den separate reportasjen om hestens mentale helse og atferd for mer om dette).
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Forskning viser høye nivåer i konkurransepopulasjoner (opptil 80–90 % i enkelte grupper), men også hos fritidshester med relativt god fôrhåndtering.
Regelmessig tilgang til grovfôr flere ganger per døgn er en av de viktigste faktorene – bare beite er ikke alltid nok.
Blant annet parasitter, fôrbytter, boksstalling, begrenset beite, transport, økt trening og stereotype atferder som krybbebiting.