Hesten er et byttedyr, formet av evolusjonen til å skjule svakhet.
Hesten er et byttedyr, formet av evolusjonen til å skjule svakhet. Det gjør mental velferd til et av de vanskeligste, men viktigste områdene å måle – og til et felt der forskningen har gjort store fremskritt de siste årene.
En av de viktigste vitenskapelige utviklingene er Horse Grimace Scale (HGS), et standardisert system for å avlese smerte via hestens ansiktsuttrykk. Skalaen ble utviklet og validert opprinnelig gjennom en studie på hester som gjennomgikk rutinemessig kastrering, og viste seg potensielt å være en effektiv og pålitelig metode for å vurdere smerte etter inngrepet. Metoden har siden blitt brukt i flere kliniske sammenhenger: en studie av akutt forfangenhet fant at HGS er en potensielt effektiv metode for å vurdere smerte hos hester med akutt forfangenhet i hvile, fordi hester med høye HGS-poeng også hadde høyere poeng på den etablerte Obel-skalaen og ble vurdert av veterinærer som mer alvorlig smertepåvirket.
En begrensning ved metoden er at den er avhengig av en menneskelig observatør som må være godt trent for å anvende systemet korrekt, og at tilstedeværelsen av en ukjent person i seg selv kan påvirke dyrets atferd. Dette har ført til forskning rundt automatisert bildeanalyse: forskere har utviklet en maskinlæringsbasert algoritme for å vurdere smertenivå hos hester basert på Horse Grimace Scale, med målet om å kunne overvåke smertreaksjoner mer nøyaktig og i sanntid.
Repetitive, funksjonsløse atferder som krybbebiting, veving og boksvandring er veldokumenterte indikatorer på nedsatt velvære. Forskning viser gjennomgående at tilgang til små mengder grovfôr og minimale muligheter for sosial kontakt er knyttet til høyere rapportert forekomst av stereotype atferder.
Omfanget varierer kraftig mellom ulike populasjoner av hester. En studie av galopphester under en treningssesong fant at 14,5 prosent av 353 observerte hester viste stereotyp atferd ved minst to anledninger, og at totalt 34,8 prosent viste en eller annen form for unormal eller stereotyp atferd. Innen andre konkurransedisipliner er enda høyere tall rapportert: 32,5 prosent hos dressurhester, 30,8 prosent hos feltritthester og 19,5 prosent hos distanseritt-hester ifølge en ofte sitert studie.
Flere faktorer samvirker. En sammenstilling av forskningsstatusen konstaterer at flere studier på tusenvis av hester konsekvent har funnet sammenheng mellom stereotyp atferd og begrenset lufteid, begrensede muligheter for sosial omgang med andre hester, samt begrensede beite- eller fôrinntaksmuligheter, ofte i kombinasjon med kraftfôrike dietter. Også stressende avvenning, særlig en abrupt sådan med enkeltboksplassering, er en risikofaktor.
Koblingen til mageproblemer er sterk: forskning viser at magesår er vanlig hos mer enn 90 prosent av galopphester, og at unge, voksende hester med magesår er mer tilbøyelige til å utvikle krybbebiting – i en studie ble tiden hestene brukte på krybbebiting redusert når den underliggende magesykdommen ble behandlet.
Hester er sterkt sosiale flokkdyr, og forskning på avlshingster illustrerer problemet tydelig: i det ville lever hingster i sosiale grupper, men under domestiserte forhold lever majoriteten av avlshingster i enkeltbokser med begrenset sosial kontakt, noe som stimulerer aggressivitet og forekomst av stereotyp atferd.
Forskningen er forholdsvis samstemt rundt løsninger. En sammenstilling konstaterer at behandling av unormale repetitive atferder sentreres rundt å redusere de utløsende faktorene – ved å forbedre miljøet med egnet berikelse, redusere mengden kraftfôr samt øke grovfôr og daglig lufteid sammen med kompatible hester, og understreker at straff av disse atferdene ikke er en god idé fordi det ikke reduserer atferden på lang sikt og kan øke stresset ytterligere.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Et validert system for å vurdere smerte via hestens ansiktsuttrykk – brukt i klinisk forskning og praksis.
Stereotype, repetitive atferder som ofte knyttes til utilstrekkelig grovfôrforsyning, sosial kontakt og lufteid.
Nei – forskningen er tydelig: straff reduserer ikke atferden langsiktig og kan øke stresset.