Avvenning – separasjonen mellom hoppe og føll – regnes som en av de mest omveltende hendelsene i en hests liv.
Avvenning – separasjonen mellom hoppe og føll – regnes som en av de mest omveltende hendelsene i en hests liv. Forskning beskriver det tydelig: avvenning i domestisert miljø innebærer ikke bare næringsmessig separasjon, men også oppløsning av sterke sosiale bånd, noe som bidrar til betydelig psykologisk stress hos føllet, forverret ytterligere hos føll som avvennes abrupt.
De fysiologiske tegnene er veldokumenterte. Studier viser at føll som avvennes på kunstig måte viser flere fysiologiske og atferdsmessige stressreaksjoner, inkludert vektnedgang, forhøyede kortisolnivåer, vokalisering og økt bevegelsesaktivitet.
Metoden spiller stor rolle for hvor mye stress føllet opplever. En sammenstilling av forskningsstatusen konstaterer at abrupt avvenning har vist seg å være mer stressende enn den formen for gradvis avvenning der føll tillates å beholde luktmessig, visuell og auditiv kontakt med hoppen, og at dette også gjelder den formen for gradvis avvenning der hopper fjernes én og én fra en gruppe.
En detaljert atferdsstudie fant tydelige forskjeller i den akutte reaksjonen: abrupt avvennede føll viste høyere vokaliseringfrekvens og la seg ikke ned på siden i løpet av de første fem timene etter avvenning, i motsetning til gradvis avvennede føll. Samme forskning noterte imidlertid at føll i begge gruppene viste aggresjon mot andre føll, ikke-nutritivt suging og mangel på lekeatferd som tegn på stress, uansett behandlingsgruppe – noe som viser at noe stress er vanskelig å unngå helt.
Kortisol er den mest brukte markøren for å objektivt måle stress hos føll. En studie av travhesteføll fant at kortisolnivåene forble stabile etter et protokoll med gradvis separasjon fra hoppen og sosial støtte fra kjente voksne hester, noe som tyder på at metoden kan redusere avvenningsstresset – til tross for at enkelte endringer i inflammasjonsmarkører likevel ble observert.
Hjertefrekvens gir ytterligere belæg. Forskning har vist at hjertefrekvensen økte signifikant på avvenningsdagen og forble forhøyet under morgen-, middags- og kveldsobservasjoner, med den høyeste målte gjennomsnittlige hjertefrekvensen umiddelbart etter avvenning. Samme studie fant kjønnsforskjeller: hoppeføll (fillies) beveget seg mer etter avvenning, særlig under middags- og ettermiddagsobservasjoner, og hadde høyere kortisolnivåer om morgenen dagen etter avvenning sammenlignet med hingsteføll.
Ensomhet forverrer stresset betydelig. Forskning viser gjennomgående at individuell avvenning – der føllet holdes alene etter avvenning – generelt er mer stressende enn når det avvennede føllet får være i selskap med minst ett annet føll, selv om enkelte studier nyanserer bildet noe avhengig av gruppestørrelse.
Et ofte oversett moment er at avvenning noen ganger kombineres med flytting til et nytt anlegg. Forskning som har studert dette spesifikt fant at det er mulig at stedsbyttet kan være en enda større stressfaktor enn selve separasjonen fra hoppen, og at separering av avvenning og flytting i tid – å ikke gjøre begge samtidig – har en mer negativ langsiktig effekt på føllene enn om begge hendelsene skjer samtidig, et noe kontraintuitivt funn som peker på behovet for fortsatt forskning.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Ja – forskning viser tydelig høyere stress ved abrupt avvenning uten kontakt med hoppen.
Nei – selskap med minst ett annet føll reduserer stresset sammenlignet med aleneboks.
Forskning tyder på at å skille hendelsene i tid kan gi dårligere langsiktige effekter – planlegg nøye.