Til tross for at avl er grunnlaget for hele hestenæringen er forskningen om velferd i avlsleddet forholdsvis begrenset.
Til tross for at avl er grunnlaget for hele hestenæringen er forskningen om velferd i avlsleddet forholdsvis begrenset. En stor litteraturgjennomgang konstaterer at avl defineres som prosessene frem til befruktning, drektighet og håndteringen av hingster, avlshopper og føll frem til avvenning, og at arbeidet med å identifisere og begrense negative velferdseffekter i dette leddet fortsatt er under utvikling.
En bred kartlegging blant medlemmer i World Breeding Federation for Sport Horses identifiserte tre hovedsakelige velferdsprioriteringer gjennom avlssyklusen: avlsdyrenes frihet, samt skjøtsel av føll, unge hester og unge hester under oppveksten, basert på intervjuer, systematiske litteraturgjennomganger og fokusgrupper med aktører i bransjen.
Reproduksjonsprosessen i seg selv kan være en betydelig stressfaktor. En gjennomgang av forskningsstatusen konstaterer at hingster og hopper regelmessig utsettes for stressende opplevelser og prosedyrer i forbindelse med avl, noe som kan påvirke deres egen prestasjon negativt og predisponere det kommende føllet for negative helse- og atferdsutfall.
Hvordan unge hester holdes påvirker tydelig risikoen for atferdsproblemer senere i livet. En fireårig studie av 225 unge fullblod og halvfullblod fant at unormal atferd rammet 34,7 prosent av populasjonen, og at føll til lavere eller mellomrangerte hopper var mindre tilbøyelige til å utvikle slik atferd – et resultat som peker på at sosial hierarki og gruppedynamikk spiller en påtagelig rolle.
Gruppesammensetting har også vist seg å være avgjørende for ro og harmoni i flokken. En omfattende studie av islandske hester i gruppe fant at nivåene av aggressiv atferd var særlig lave i avlsgrupper med én enkelt hingst til stede, at hestene var mindre aggressive i grupper med unge føll og der gruppemedlemskapet var stabilt, mens ukjente åringer i jevngamle grupper var særlig aggressive mot hverandre.
Avvenningen markerer et avgjørende brudd. En forskningsgjennomgang konstaterer at forskning viser at partielle, gradvise avvenningsteknikker er minst stressende for føllet sammenlignet med total og abrupt avvenning, og at tilstrekkelig inntak av tilskuddsfôr før avvenningen påbegynnes kan redusere avvenningsstresset betydelig, uansett hvilken avvenningsmetode som brukes.
Fysiologiske studier bekrefter mønsteret. En studie som målte kortisol og inflammasjonsmarkører hos føll ved en travhestoppdrett fant at kortisolnivåene forble stabile når et protokoll med gradvis separasjon og sosial støtte fra kjente voksne hester ble fulgt, noe som tyder på at metoden kan redusere avvenningsstresset. En annen studie konstaterte at abrupt avvenning har vist seg å være mer stressende enn gradvis avvenning der føllene tillates å beholde luktmessig, visuell og auditiv kontakt med hoppen.
Stedsbytte synes å forsterke stresset ytterligere. Forskning har vist at separering av avvenning og flytting til et nytt anlegg i tid – det vil si å ikke gjøre begge samtidig – har en mer negativ langsiktig effekt på føllene enn om begge hendelsene skjer samtidig.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Hingster, hopper og føll utsettes for stressende rutiner som kan påvirke både avlsdyr og avkommets utvikling.
Ja – stabil gruppesammensetting og sosial kontakt reduserer aggressivitet og risikoen for atferdsproblemer senere i livet.
Gradvis separasjon med kontakt til hoppen, tilstrekkelig fôr før avvenning og selskap med andre føll etterpå.