Noe er i ferd med å endre seg i stallgangene, på rideskolene og blant travbaner og galoppbaner rundt om i Sverige og verden.
Noe er i ferd med å endre seg i stallgangene, på rideskolene og blant travbaner og galoppbaner rundt om i Sverige og verden. Spørsmålet om hestens velvære har gått fra nisjeinteresse til et av de mest brennende spørsmålene i hele hestenæringen. Til tross for dette konstaterer forskere at en sammenhengende, felles ramme for å tenke rundt velferdsspørsmål i internasjonal hestesport fortsatt mangler – til tross for omfattende veterinærforskning og til tross for at flere internasjonale idrettsforbund nå har egne velferdsavdelinger eller -programmer.
Det vanligste rammeverket for å vurdere dyrevelferd, De fem frihetene, ble opprinnelig utviklet for husdyr og har sitt utspring i Brambell-rapporten fra 1965. Rammeverket ble formalisert i 1979 av britiske Farm Animal Welfare Council og bygger på fem grunnprinsipper som fortsatt er utgangspunktet når forskning og praksis vurderer hvordan en hest har det.
Anvendt på hester deler frihetene seg i praksis i ulik vanskelighetsgrad. Noen, som frihet fra sult og tørst, er relativt grunnleggende krav som burde kunne oppfylles uten større vanskeligheter i den utviklede verden – mens andre, som frihet til å utøve naturlig atferd, er betydelig vanskeligere å leve opp til for en domestisert konkurranse- eller selskaphest.
En spesifikk utfordring gjelder nettopp fôr: hester har utviklet seg som «trickle feeders» – tilpasset til å tygge eller være sysselsatt med føde store deler av døgnet (16–18 timer). Villlevende hester tilbringer rundt 60 prosent av tiden med å ete, sammenlignet med konkurransehester i enkeltbokser som bare bruker rundt 15 prosent av tiden på å ete – en forskjell som har direkte velferdskonsekvenser.
Forskningen har de senere årene gått videre fra bare å unngå lidelse til å spørre hva som utgjør et godt liv. Det nyere rammeverket De fem domenene bygger videre på dette og forklarer at ernæring, fysisk miljø, helse og atferdsmessige interaksjoner sammen påvirker hestens mentale velvære, og anses ofte å sette en høyere standard enn De fem frihetene, fordi det krever at dyr skal trives og ha positive opplevelser snarere enn bare å overleve.
Til tross for økt bevissthet viser forskning at konflikten mellom konkurransekrav og hestens behov fortsatt er en sentral utfordring. En britisk fokusgruppestudie med aktører i hestesporten fant at konflikten mellom konkurransens krav og hestens behov ble identifisert som et nøkkelspørsmål for velferden, og at hesters psykologiske behov noen ganger overses til tross for at den fysiske helsen hos konkurransehester overvåkes nøye. Deltakerne i studien mente også at forbedret generell håndtering og trening av hester sannsynligvis ville gjøre større forskjell enn bare forbedrede konkurranseregler.
Hestevelferd befinner seg i en brytningstid der vitenskapen, regelverkene og allmennhetens forventninger beveger seg i samme retning, men der praksisen ofte henger etter. Det skaper rom for verktøy og plattformer som hjelper hesteeiere, trenere og organisasjoner med å omsette forskningens innsikter til konkret, målbar hverdagspraksis.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
De fem frihetene er et internasjonalt rammeverk for dyrevelferd, formulert i Brambell-rapporten i 1965 og formalisert av britiske Farm Animal Welfare Council i 1979. Rammeverket beskriver fem grunnleggende behov en hest skal få dekket – fra tilgang til fôr og vann til trygghet, behandling, naturlig atferd og beskyttelse mot unødvendig frykt. Det er fortsatt et av de vanligste utgangspunktene når forskning og praksis vurderer hestehold, selv om nyere rammeverk som De fem domenene også vektlegger positive opplevelser.
Hesten skal ha tilgang til tilstrekkelig fôr og rent vann. I praksis betyr det at grovfôr og vann skal være tilgjengelig slik at hesten kan ete og drikke i et tempo som passer arten – ikke bare ved fôringstidspunkter.
Hesten skal ha et egnet og trygt miljø, for eksempel god liggeplass, ly og mulighet til å bevege seg. Det handler om stall, paddock, ventilasjon, liggeunderlag og å unngå miljøer som er for trange, skitne, våte eller utsatte.
Hesten skal forebygges mot uhelse og få behandling når den er syk eller skadet. Det inkluderer regelmessig helseomsorg, rask behandling ved skade eller sykdom, og å ikke utsette hesten for utstyr, håndtering eller trening som forårsaker unødvendig smerte.
Hesten skal få mulighet til å bevege seg, beite, sosialiseres og oppføre seg naturlig for sin art. Hester er sosiale beitedyr som trenger bevegelse, kontakt med andre hester og mulighet til å ete spredt utover dagen – ikke bare korte økter i boks eller ensomhet.
Hesten skal behandles på en måte som gjør at den føler trygghet og ikke utsettes for unødvendig frykt eller stress. Det gjelder håndtering, trening, transport og hverdagen i stallen – hester som føler seg trygge samarbeider bedre og har det bedre over tid.
Et nyere rammeverk som vektlegger ernæring, fysisk miljø, helse og atferd – og hvordan de sammen påvirker hestens mentale velvære, med fokus på at hesten skal trives og ikke bare unngå lidelse.
Vitenskap, regelverk og allmennhetens forventninger beveger seg i samme retning, mens praksisen ofte henger etter – noe som skaper behov for tydelig, forskningsbasert kunnskap.