Tannsjukdommer og innvollsparasitter hører til de mest undervurderte helseproblemene hos hest – dels fordi de sjelden synes utvendig, dels fordi symptomene…
Tannsjukdommer og innvollsparasitter hører til de mest undervurderte helseproblemene hos hest – dels fordi de sjelden synes utvendig, dels fordi symptomene (vektnedgang, dårlig fôrutnyttelse, tilbakevendende kolikk) lett tilskrives andre årsaker.
En britisk journalstudie av 932 hester i allmennpraksis ga et tydelig bilde av omfanget. Forskerne fant at forekomsten av aktiv periodontal sykdom, diastem (glippe mellom tennene) og perifer karies var 13,9, 8,7 respektive 8,2 prosent i den undersøkte populasjonen. Studien konstaterer at tannsjukdom hos hest forblir en utbredt lidelse hos domestiserte hester, med potensial til å forårsake betydelige velferdsproblemer hvis den ikke oppdages og behandles.
Innvollsparasitter, særlig cyathostominer (små blodormer) og store blodormer, er en av de viktigste underliggende årsakene til kolikk. Forskning beskriver det historiske bildet: ormemidler som ble introdusert på 1960-tallet bidro kraftig til forbedret hestehelse og -velferd, med potensielt alvorlige konsekvenser hvis kontrollen svikter – store mengder cyathostominer i tykktarmsveggen kan forårsake dødelig kolitt hvis innkapslede parasitter frigjøres samtidig, og migrerende Strongylus vulgaris kan forårsake alvorlig kolikk.
Tiår med rutinemessig avorming har skapt et alvorlig resistensproblem. En irsk studie av 44 hestegårder fant utbredt resistens mot benzimidazoler samt tegn på resistens mot ivermektin og moxidektin – to av de mest brukte substansklassene. En forsker uttrykker alvoret rett ut: «den fortsatte vilkårlige bruken av ormemidler er som å skyte oss selv i foten», med henvisning til at ingen nye ormemidler er under utvikling.
Bakgrunnen for problemet er tydelig. Forskning viser at de fleste konkurransehester avormes fire eller flere ganger per år for å forbedre prestasjonen, noe som har bidratt til det voksende problemet med resistens mot ormemidler.
Bransjen beveger seg mot en mer individtilpasset strategi. Forskning beskriver skiftet: rutinemessig avorming av alle hester hele året erstattes nå av mer bærekraftige metoder som tar hensyn til viktigheten av å opprettholde et tilstrekkelig parasittreservoar (refugia). Denne metoden, kalt selektiv terapi, bygger på at det relative nivået av eggutskillelse (fecal egg count) hos en enkelt hest er en relativt stabil egenskap, noe som gir et pålitelig grunnlag for selektiv behandling – det vil si å bare avorme de hestene som faktisk bærer høye parasittbelastninger, i stedet for hele flokken.
Enkelte grupper har særlig høy risiko uansett strategi. Forskning identifiserer at unge hester (under 5 år) og eldre hester (over 20 år), samt dyr med samtidig sykdom, er mer mottakelige for høye parasittbelastninger som kan ha kliniske effekter.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Minst årlig for de fleste hester; eldre hester og de med kjente problemer kan trenge tettere kontroller.
Utbredt resistens mot vanlige midler gjør selektiv avorming basert på møkkprøve (fecal egg count) til anbefalt strategi.
Unge hester (under 5 år), eldre hester (over 20 år) og individer med samtidig sykdom.