Hva skjer med hester som ikke lenger kan eller skal leve videre? I Sverige avlives de fleste hjemme eller på klinikk – bare en brøkdel slaktes for mat.
Spørsmålet om hva som skjer med hester som ikke lenger trengs – på grunn av alder, skade, økonomi eller endrede omstendigheter – er et av de mest følelsesladede innen hestevelferd. I Sverige avlives de fleste hester hjemme ved stallen eller på klinikk, mens knapt en tredjedel av de avlivede hestene slaktes for mat ifølge Hästnäringens Nationella Stiftelses prosjekt Hästliv. Jordbruksverket rapporterer at drygt 900–1 200 hester slaktes på godkjente slakterier per år – et tall som er halvert på to tiår.
Når hesten ikke lenger kan leve videre er det hesteeieren som beslutter hvor og hvordan det skal skje – og hva som skjer med kroppen. Alternativene i Sverige er i praksis tre: avliving hjemme eller på klinikk med etterfølgende håndtering av kroppen, slakt på godkjent slakteri for matformål, eller i unntakstilfeller å overlate hesten til ideell omsorg.
Prosjektet Hästliv, som ble drevet av HNS 2012–2013 i samarbeid med Jordbruksverket, LRF og SLU, kartla nettopp disse veiene. Konklusjonen var tydelig: av det totale antallet hester som avlives årlig i Sverige er det knapt en tredjedel som slaktes for bruk i matkjeden. Resten avlives på annen måte – ofte hjemme – og kroppen håndteres via kremasjon, destruksjon eller lignende, noe som kan koste fra noen tusen kroner opp til 15 000 kroner eller mer avhengig av vekt og sted.
Jordbruksverket samler ukestatistikk fra alle slakterier i landet. Under 2024 ble rundt 1 200 hester slaktet, i 2025 drygt 900. Tallene varierer mellom år, men ligger generelt rundt tusen. Til forskjell fra storfe og gris kan slaktede hester ikke knyttes til enkeltjordbruksforetak i statistikken – de rapporteres som en egen kategori.
Slakt er lovlig i Sverige og skjer på slakterier som er godkjent for hest ifølge matlovgivningen. Hesteeieren må kontakte slakteriet på forhånd, ha et gyldig hestepass og sikre at hesten ikke er behandlet med legemidler som gjør den uegnet for mat – det er en av de vanligste årsakene til at en hest ikke kan slaktes.
Hästliv pekte på at slakt kan være både velferds- og bærekraftsmessig fordelaktig når det er mulig: prosessen skjer under kontrollerte former, hesten trenger ikke transporteres like langt som til enkelte klinikker, og kroppen tas vare på i stedet for å destrueres. Samtidig har antallet slakterier som tar imot hester sunket – særlig etter hestekjøttskandalen i 2013 – noe som gjør det vanskeligere å finne tilgjengelige alternativer i hele landet.
Paradoksalt nok importeres samtidig 150–400 tonn hestekjøtt til Sverige årlig ifølge Hästliv, mens svensk hestekjøtt i praksis sjelden når butikkhyllene. HNS arbeider fortsatt med å spre kunnskap om alternativene i slutten av hestens liv og løfter frem at hesteeiere ofte er uforberedte når beslutningen må tas.
Begrepet «overtallig hest» brukes ofte i internasjonal debatt, særlig i USA der eksport for slakt har vært omfattende. I Sverige finnes ingen offisiell statistikk over overtallige hester – verken Jordbruksverket, Länsstyrelserna eller bransjeorganisasjonene registrerer hvor mange hester som ikke kan selges, omplasseres eller beholdes.
Det betyr ikke at problemet er ikke-eksisterende. Hester havner i vanskelige situasjoner av flere grunner: høy alder, økonomisk press, atferds- eller helseproblemer, eller at hesten «har tjent ut» sitt formål for eieren. Hästliv understreket at mange hesteeiere mangler kunnskap om sine alternativer og derfor tar beslutninger under stress – eller utsetter dem til situasjonen blir akutt.
Forebyggende ansvar ligger i praksis hos hver eier: å planlegge for hestens hele liv allerede ved kjøp eller oppdrett, være transparent ved salg og søke hjelp i tide hvis hesten ikke kan beholdes. Les mer i vår velferdsartikkel om eldre hester og pensjonering.
Transport til slakt omfattes av EU-regler og svenske forskrifter om dyretransport – samme regelverk som gjelder ved andre transporter av hest, med krav om utdannede sjåfører, godkjente kjøretøy og at dyret skal være transportegnet. På slakteriet gjelder matlovgivningen og dyrevernloven: hesten skal bedøves effektivt før slakt.
Internasjonal forskning viser at slakteprosessen kan innebære velferdsutfordringer. En britisk studie som filmet forløpet ved et slakteri fant at samtlige dyr viste stressrelatert atferd i alle stadier, at 53 prosent skled i bedøvningsboksen og at tegn på ineffektiv bedøvning ble observert hos 22 prosent. En separat britisk studie pekte på kunnskapshull rundt samslakt – å slakte hester i nærvær av artsfrender.
Forskningen er i hovedsak fra utlandet; svenske slakterier omfattes av nasjonal tilsyn og EU-krav, men det finnes begrenset publisert forskning spesifikt om forholdene ved svensk hesteslakt. Det understreker viktigheten av at hesteeiere velger seriøse aktører og at bransjen fortsetter å arbeide med velferd i hele kjeden – fra stall til slakteri.
Svenska Hästars Värn (SHV) er Sveriges eneste dyrevernorganisasjon med fokus på hester og har drevet landsdekkende redningsvirksomhet siden 1993. Organisasjonen tar imot vanrøktede hester som er omhåndtert av Länsstyrelsen etter veterinær vurdering, rehabiliterer dem og plasserer dem ut i fôrhjem. Virksomheten finansieres via donasjoner og ideelt engasjement – som akutthjem, fôrverter og frivillige.
Det er viktig å skille mellom vanrøkt og overtallighet. SHV tar som regel ikke imot hester bare fordi eieren ikke lenger vil beholde dem – deres oppdrag gjelder vanrøktede hester via myndighetsvedtak. Ideelle fristeder og pensjonshjem finnes også, men kapasiteten er begrenset og det finnes ingen samlet statistikk over hvor mange hester de tar imot.
Internasjonal forskning om ideelle redningsorganisasjoner konstaterer at finansiering og kapasitet er begrensende faktorer – et mønster som sannsynligvis også gjelder i Sverige. Redningshjem kan ikke løse problemet med hester i vanskelige situasjoner alene; forebyggende ansvar hos eiere og bransje trengs parallelt.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Jordbruksverket rapporterer rundt 900–1 200 slaktede hester per år på godkjente slakterier, avhengig av år. De fleste avlivede hester slaktes imidlertid ikke – knapt en tredjedel ifølge HNS-prosjektet Hästliv.
Høy alder, økonomi, atferds- eller helseproblemer og at hesten ikke lenger passer eierens behov er vanlige årsaker. I Sverige finnes ingen offisiell statistikk, men problemet håndteres primært via salg, omplassering eller avliving.
Ideelle organisasjoner som Svenska Hästars Värn tar som regel imot vanrøktede hester via Länsstyrelsen, ikke hester som eieren bare ikke lenger kan beholde. Kontakt organisasjonen direkte hvis du er usikker.
Gyldig hestepass, at hesten ikke er behandlet med forbudte legemidler, og at slakteriet har godkjent mottak på forhånd. Kontakt alltid slakteriet før du transporterer hesten.
Planlegg livslangt eierskap, vær transparent ved salg og sett deg inn i alternativene i god tid – før beslutningen må tas under press.