Hester transporteres ofte og noen ganger over svært lange strekninger – til konkurranser, avl, eierskifter eller slakt.
Hester transporteres ofte og noen ganger over svært lange strekninger – til konkurranser, avl, eierskifter eller slakt. Til tross for at det er en rutinemessig del av hesteholdningen viser forskningen gjennomgående at transport kan utgjøre en betydelig fysiologisk stressfaktor med konsekvenser for hestens helse og velferd.
En studie som sammenlignet transporterte hester med en ikke-transportert kontrollgruppe fant tydelige fysiologiske endringer direkte etter avlasting: forhøyet hjerte- og respirasjonsfrekvens, forhøyet rektaltemperatur, forlenget kapillær refill-tid samt økt antall nøytrofile – alle tegn på akutt stressrespons. En uke senere hadde de fleste verdiene normalisert seg, men totalt serumprotein og serumglobuliner var fortsatt forhøyede, noe som tyder på at enkelte immunologiske effekter består lenger enn de mest åpenbare stressmarkørene.
Samme forskergruppe konstaterte at lang transport ga opphav til en akuttfaserespons som svekket den cellemedierte immunfunksjonen – noe som kan forklare hvorfor hester ofte er mer mottakelige for infeksjoner etter lange reiser (et fenomen som noen ganger kalles «shipping fever»).
Interessant nok viser forskning at kroppens tilpasning til transport ikke alltid følger et enkelt mønster der lengre reise innebærer mer stress. En studie som målte øyetemperatur (en indikator på stressrelatert kortisolfrigjøring) hos konkurransehester fant at en 100 km lang reise ga en tydelig temperaturøkning som antydet at hestene ikke lett tilpasset seg situasjonen innen en time, mens verdiene ved en 300 km lang reise i stedet holdt seg stabile – noe som ble tolket som at hestene hadde rukket å tilpasse seg fysiologisk under den lengre reisen.
Ved internasjonal hestesport og avlsvirksomhet skjer transport ofte med fly. En studie som fulgte over hundre hester gjennom kommersiell flytransport fant at flytransporten påvirket både atferd og helsestatus hos de overvåkede hestene, med stressrelaterte atferder som en del av utfallet. Forskerne anbefalte spesifikt at veitransporten til og fra flyplassen bør minimeres så langt det er mulig, for å redusere den samlede belastningen på hestens helse og velferd.
Det er ikke bare langdistansetransport som er relevant for velferdsarbeidet. Forskning på eldre hester har vist at også korttidstransport gir stressrelaterte endringer i immunfunksjonen, noe som er særlig viktig å ha i tankene for hester som allerede har en mer sårbar helsestatus.
Innen den delen av transportkjeden som gjelder slakt peker forskningen på flere samvirkende risikofaktorer. En gjennomgang konstaterte at dyrenes egne egenskaper som alder, kjønn, rase og temperament, infrastrukturen ved både innkjøpssted og slakteri, kjøretøyets utforming, miljøforhold og kvaliteten på interaksjonen mellom menneske og dyr alle påvirker velferden betydelig før slakt. Samme gjennomgang noterte at nåværende anbefalinger for minste gulvareal i transportkjøretøy er utilstrekkelige, og at tydelige retningslinjer for optimal ventetid ved slakterier mangler – noe som peker på et fortsatt behov for bedre regulering.
Regler og tillatelser for hestetransport i Sverige – hvem som får kjøre hva og hvilke myndigheter som krever hva – finnes i vår praktiske guide under Guider.
På Hästannons tror vi at velferd og ansvarlig eierskap hører sammen – uansett om du kjøper, selger, oppdretter eller rider. Les videre i serien og i våre praktiske guider.
Ja – forskning viser tydelige fysiologiske stressmarkører, særlig direkte etter avlasting, og økt infeksjonsrisiko etter lange reiser.
Ja – også kort transport kan påvirke immunfunksjonen, noe som er viktig for hester med allerede nedsatt helse.
Planlegg pauser, tilpass etter hestens alder og helse, minimer unødvendige strekninger og følg opp hesten etter reisen.